NORD-ODAL SV

SIST OPPDATERT: 02. 05. 2017 12:49 | TIL HOVEDSIDEN

Siv Karin Kjøllmoens tale på Trautskogen 1. mai 2017
– Vi jobber for solidaritet og trygghet

Kjære kamerater, partivenner og fagforeningsvenner. Gratulerer med dagen! Takk for invitasjonen til å feire dagen med dere.

I dag er det vår dag –arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag – hvor vi i likhet med tusener av kamerater verden over markerer dagen. Det er vår festdag, det er vår kampdag og dagen er symbolet på vår styrke. 1.mai er en dag for feiring. Feiring av rettigheter vi har kjempet fram sammen gjennom generasjoner og som har gjort samfunnet mye bedre for alle. Over hele landet ser du våre faner og paroler, som viser hvem vi er og hva vi kjemper for:

  • Forsvar velferdsstaten
  • Hele folket i arbeid - Erna må ta ansvar
  • Lovfesta rett til heltid - ja til 6 timersdag
  • Kommersielle bemanningsbyråer ut av arbeidslivet
  • Don´t panic - Organize
  • Stopp høyresidas privatisering av Norge og jernbanen
  • Internasjonal arbeidersolidaritet - nei til løsarbeidersamfunnet
  • Arbeidslivet ut av EØS.
  • Nei til sosial dumping

I hundreogtredve år har arbeiderbevegelsen vært utrettelige i kampen for et bedre samfunn, styrket fellesskap og reduserte forskjeller – her hjemme og ute.

Arbeiderbevegelsens internasjonale solidaritetsdag er mer aktuell enn noensinne. Trump, Brexit og Le Pen viser oss at folk føler seg truet av en hverdag med større forskjeller og mangel på arbeid. Terroren rammer i hjertet av Europa, og millioner er på flukt fra et Midt-Østen som står i brann.

Vårt engasjement for økonomisk og sosial rettferdighet – for solidaritet, likhet og frihet, er det beste forsvaret mot krig og ekstremisme. Det vi vil er det motsatte av ekstremistene. Ekstremistene pisker opp hat og usikkerhet – vi jobber for solidaritet og trygghet. Vi ser hvordan Le Pen i Frankrike samler folk bak frykt og hat, og vi ser det her hjemme hvor vi har et Fremskrittsparti som er mer opptatt av å skille oss enn å samle oss. Marine Le Pen og Siv Jensen er politiske kusiner – begge er en trussel mot vanlige folk.

Fire år med Høyre og FrP i regjering er en påminnelse om at ingen kamp er vunnet en gang for alle. På snaue fire år ser vi hvilken betydning deres politikk har for samfunnet og velferden. Resultatene taler for seg: 115 000 arbeidsledige, forskjellene mellom folk øker og rettighetene til arbeidsfolk svekkes. Med H og FrP i regjeringskontorene skapes det ikke nye jobber, bare økte forskjeller.

Forskjellene øker mellom barn som vokser opp, mellom de som blir eldre, mellom de som ønsker seg bolig og mellom folk både i og utenfor arbeidslivet. Denne utviklingen må vi snu. Vi skal snu den. Det skal vi gjøre ved å stå sammen i kampen mot de økende forskjellene. 
 
Vi vet at i land der forskjellen er store skapes det også større sosiale problemer.
I land der forskjellene er store, stoler folk mindre på hverandre, rusmiddelmisbruk er mer utbredt, levealderen er kortere, barnedødeligheten er høyere, flere lider av fedme, voldskriminalitet er vanligere og flere sitter i fengsel. Det er de relative inntektsforskjellene som er problemet, ikke bare nivået på den absolutte fattigdommen. Relative forskjeller i inntekter påvirker altså samfunnet som helhet og ikke bare de fattiges situasjon.
 
Det er en nær sammenheng mellom inntektsulikhet og tillit. I samfunn med store inntektsforskjeller svekkes tilliten i samfunnet. Derfor er det ikke tilfeldig at man i de skandinaviske landene finner den høyeste graden av tillit mellom mennesker. Tilliten i Norden har økt de siste 30 årene, mens den har vært stabil i Europa og gått ned i USA.
 
I Norge, et av verdens rikeste land, vokser nesten 100.000 barn opp i fattigdom. Barn som ikke får delta på de samme aktivitetene som sine klassekamerater. Barn som fratas de samme mulighetene som sine jevnaldrende. Vi vet at fattigdom gjentar seg i generasjoner. Vi vet at klasseskiller ødelegger sosial mobilitet, eller muligheten for å foreta en klassereise som vi kalte det før i tiden. Sammenligner vi ulike land, ser vi en klar tendens: Jo større forskjeller, jo lavere sosial mobilitet. Ved store forskjeller reduseres muligheten til «å jobbe seg opp og fram».
 
77 av landets 100 rikeste i Norge er arvinger. Samtidig er risikoen for å ende opp som NAV-klient langt større for barn av foreldre med hovedinntekt fra NAV. Dagens fattige barn må ikke bli morgendagens fattige voksne. Fattigdom skaper ufrie liv og tunge liv. Det er vårt felles ansvar å sørge for at landet vårt på nytt blir et land som jobber for å minske de økonomiske forskjellene dagen regjering har skapt.

De siste årene har 40.000 mennesker mistet jobbene sine bare i oljebransjen. Og selv om arbeidsledigheten totalt har gått noe ned i det siste, så er det fortsatt 115.000 arbeidsledige mennesker som sliter med å betale huslånet, som ikke har råd til ferie med barna sine, og som går en usikker framtid i møte.

Samtidig har vi en regjering som ikke gjør noe som helst for å motvirke arbeidsledigheten. En regjering som fortsatt tror at skattelettelser på magisk vis skaper arbeidsplasser. En regjering som har lagt til rette for at langt flere må gå til midlertidige stillinger framfor fast jobb. En finansminister som lukker øynene og sier til Stortinget at forskjellene ikke øker. En statsminister som ikke ville kalle det hele en krise. Men dette var og er en krise, en stor krise.

Også blant de som er i jobb, øker forskjellene. Omfanget av sosial dumping og arbeidslivskriminalitet øker. Vi er i ferd med å få en ny gruppe underbetalte arbeidere. Regjeringen sier de er så opptatt av å bekjempe kriminalitet, men akkurat denne kriminaliteten lar de bare skje.

Men det er ikke bare i privat sektor man merker regjeringas politikk. Spør Hilda, som mistet jobben når regjeringa har privatisert renholdstjenestene i forsvaret, hva hun synes om at den avtalefestede pensjonen forsvant og 1 million kroner ble borte over natta. Spør Petter og Nadja, som ikke får fast jobb og som ikke får lån til bolig. Spør Miriam, som jobber i en 20% stilling, og går med mobilen i handa for ikke å gå glipp av ei ekstravakt, og som ikke kan planlegge å gå på kino eller fotballtrening med minsten. Spør hva de synes om å betale prisen for høyrepolitikken.

På Stortinget bruker noen partier arbeidsledighetskrisen for å forsvare angrep på fellesskapet. De gir store skattelettelser, selger fellesskapets ressurser og legger vår velferd ut på anbud. Store pengesummer blir tatt ut som utbytte fra skoler, sykehjem og asylmottak. Penger som i dag går til hyttepalasser i Hemsedal og skatteparadiser når de egentlig skulle ha gått til våre barn, syke og eldre.

Regjeringas viktigste prioriteringer i skattepolitikken har vært å kutte i ytelsene til de som har minst fra før samtidig som de har gitt 25 milliarder i usosiale skattekutt. Småbarnsmora som er uføretrygda, har fått kutt i barnetillegget. De som mistet jobben i høy alder straffes gjennom at de får skatt på sluttvederlaget arbeidsledige mister feriepengene sine.
På snaue fire år har regjeringens politikk gitt oss et underskudd i kassa, som de dekker med våre sparepenger – oljefondet, og regninga sendes til kommende generasjoner.  
I mange bransjer har sosial dumping og konkurranse med arbeidsfolks lønn og pensjon som innsats, gjort arbeidslivet mer utrygt. Vi ser en regjering som etter fire år, ikke har evnet å løse de store oppgavene. Den største trusselen mot velferden er om Høyre og FrP får fortsette i regjering.

Kamerater, vi har vi et stort ansvar. Vi må stå sammen og vise at høyresida ikke har løsninga i krisetider. Gang på gang har de vist at deres ideer og løsninger fører til større arbeidsledighet, mer sosial dumping og større økonomiske og sosiale forskjeller. Det er derfor vi nå må stå sammen om å kjempe for et samfunn med små forskjeller og sterke fellesskap.

Vi må stå sammen for å løfte de nesten 100.000 barna i Norge som lever i fattige familier ut av fattigdommen. Øker vi barnetrygden til dagens prisnivå, vil vi få 20.000 færre fattige barn.

Vi må stå sammen for å skape trygge jobber, der alle har en fast jobb å gå til og økonomisk trygghet i jobben de går til. Der folk ikke er redde for å si fra til sjefen om noe er galt. Regjeringens rasering av arbeidsmiljøloven har gitt mer midlertidighet og mer usikkerhet. Endringene må reverseres og arbeidsmiljøloven må styrkes.
Vi skal også sørge for at det blir lettere å organisere seg. Uten sterke organisasjoner har vi ikke en sjans mot de kreftene som truer oss i dag. Det er enkelt å brekke en fyrstikk, men prøver du å brekke alle fyrstikkene i esken samtidig går det ikke. Sammen er vi sterke.

Dagens regjering legger ikke opp til at arbeidstagerne skal organisere seg. Tvert i mot sier samarbeidspartiet Venstre sin leder Trine Skei Grande at «LO irriterer henne». Hun vet ikke hva hun snakker om. Trepartssamarbeidet legger til grunn at arbeidstakere, arbeidsgivere og myndigheter møtes som likeverdige parter for å komme frem til gode løsninger i viktige spørsmål i arbeidslivet. Trepartsamarbeidet er nøkkelen til hvorfor den norske modellen fungerer så bra. Det er både myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere enige om.  Uten sterke organisasjoner både på arbeidsgiver og arbeidstakersiden vil ikke den norske modellen overleve. Vi vil miste det som har vært konkurransefortrinnet i norsk arbeidsliv, nemlig trepartssamarbeidet. Dagens regjering viste nettopp det at de ikke syntes det var viktig å ha LO med på laget da de satte ned arbeidstidsutvalget uten representanter fra LO.

Vi vil ikke ha fire nye år med høyrepolitikk og en statsminister som ikke vil snakke om økonomiske forskjeller, som ikke vil snakke om konsekvensene av den politikken som føres. Vi vil ikke ha ei regjering som sitter med henda i fanget når ledigheten er rekordhøy og sysselsetningen lav. Vi vil ikke ha ei regjering som svekker fellesskapets inntekter med milliarder i skattekutt, og som øker forskjellene mellom folk. Vi vil ikke ha ei regjering som vil selge fiskekvoter, vannkraft, jord og skog og viktige deler av norsk industri, som vil selge oss ned i Telenor, Kongsberg-gruppen og Statsskog, som vil selge flytoget og delprivatisere Statkraft. Vi vil ikke ha ei regjering som svekker arbeidsmiljøloven. Vi vil ikke ha ei regjering som tillater at velferdsprofitørene fylle opp lommene sine med våre skattepenger fremfor å satse på bedre offentlige tjenester. Det er et ideologisk og politiske valg og ikke fallende oljepriser som ligger bak regjeringens politikk. 
 
Skal de store oppgavene løses må fellesskapet styrkes, og forskjellene reduseres. Alternativet er en ny regjering, og samarbeid mellom partier som vil sørge for at FrPs innflytelse svekkes og at dagens regjeringsalternativ ikke fortsetter.
 
SV er rede til å ta ansvar. SV vil forandre Norge. Vi vil derfor bidra til å felle Høyre/FrP-regjeringen. Bare et rødgrønt flertall fører med sikkerhet til ny regjering, og et sterkt SV er nødvendig for å få et rødgrønt flertall. SV vil gå i forhandlinger med alle partier som deler vårt ønske om en ny regjering uten Høyre og Fremskrittspartiet.

  • Vi vil ta kampen mot ulikhet og fattigdom
  • Vi vil bekjempe farlige klimaendringer ved å gå fra olje til nullutslipp
  • Vi vil ha flere lærere inn i skolen
  • Vi vil ha en profittfri velferd
  • Vi vil støtte et internasjonalt forbud mot atomvåpen

Det er valg til høsten. Vi kan sammen sørge for at de som sitter i regjeringskontorene i dag ikke sitter der etter 11. september. Det er opp til oss.